Dynamic Effort – når du vil ha eksplosiv fremgang, mm. -> Trening & Kosthold; Verdt å lese, Utgave 33

Utgave 33 – I denne utgaven:
– Dynamic Effort – når du vil ha eksplosiv fremgang (av Eirik Sandvik)
– Styrketrening uten utstyr: 11 varianter av armhevninger/push-ups (av Eric Cressey)
– No Pain, No Gain? 6 punkter med nødvendig PAIN (av Eirik Sandvik)
– Aspartame…An Undeserved Bad Reputation, Part 2 (av James Krieger)
– Gjør fruktose deg feit? En ‘mannen i gata’-vennlig Biokjemi leksjon (av James Krieger)

“Absorb what is usefull, discard what is useless, and add what is uniquely your own.”
- Bruce Lee

Dynamic Effort – når du vil ha eksplosiv fremgang! En flott artikkel av Eirik Sandvik hos iForm.no – dette er en flott treningsstrategi som jeg vil anbefale de fleste å benytte seg av.

Styrketrening uten utstyr: 11 varianter av armhevninger/push-ups: To flotte artikler fra Eric Cressey med videodemonstrasjoner av 11 push-ups varianter. Push-ups er en genial øvelse for overall styrke, og ikke minst skulderhelse og skadeforebygging.
– Del 1; High Performance Training without the Equipment: 5 Pushup Variations.
– Del 2; High Performance Training Without the Equipment: 6 More Pushup Variations.

No Pain, No Gain? 6 punkter med nødvendig PAIN! En fin artikkel fra Eirik Sandvik;
«#1. Du bør trene hardt og tungt (men også smart)

#2. Du bør ha fremgang også når det gjelder høyere repetisjonsområder
#3. Du bør utføre intervalltrening
#4. Du bør spise bra!
#5. Du må holde ut over lengre perioder
#6. Du må overkomme hindre på veien»

Aspartame…An Undeserved Bad Reputation, Part 2: James Krieger har nå postet del 2 av artikkelserien om aspartam, som jeg også nevnte i verdt å lese utgave 31. Artikkelen krever et 8 $/mnd medlemskap hos http://weightology.net – som jeg så absolutt kan anbefale om du er interessert i ernæring og forskning.

Coca-Cola. Foto: Summi

Mine notater fra artikkelen; (se også Verdt å lese utgave 31 for mine notater fra del 1)
- Aspartam og Gentoksisitet: Aspartam blir raskt brytt ned til metanol, asparaginsyre og fenylalanin i kroppen, og ingen faktisk aspartam når vevene våres, derfor er in vitro studier som ser på aspartam og ikke dets metabolitter svært lite relevant, og forskningen der er uansett svært varierende; noen finner noe genotoksisitet i en dose-relatert måte, mens andre ikke finner noen slik effekt.

Aspartam er ikke funnet å være kreftfremkallende i det meste av kliniske forskning på dyr, selv med ekstremt store doser.

Observasjonell forskning finner ingen assosiasjon mellom aspartam-inntak og kreft.

– En ofte sitert studie av aspartam-kritikere er en studie fra Dr. John Olney publisert i 1996, hvor han konkluderer med at aspartam kan skape hjernesvulster fordi man så en økning i antaller oppdagede hjernesvulster samtidig som aspartam-inntaket økte. En massiv limitasjon i denne studien er at den er at korrelasjon ikke nødendigvis er det somme som årsak/kausualitet. Faktisk er det mer sannsynlig at denne korrelasjonen skyldes økt effektivitet i oppdagelsen av hjernesvlutser, og ikke en faktisk økning i antallet.

2) Andreatta, M.M., et al.  Artificial sweetener consumption and urinary tract tumors in Cordoba, Argentina.  Prev Med. 47(1):136-139, 2008.

3) Bandyopadhyay, A., et al.  Genotoxicity testing of low calorie sweeteners: aspartame, acesulfame-K, and saccharin.  Drug Chem Toxicol.  31(4):447-457, 2008.

4) Bosetti, C., et al.  Artificial sweeteners and the risk of gastric, pancreatic, and endometrial cancers in Italy.  Cancer Epidemiol Biomarkers Prev.  18(8):2235-2238, 2009.

5) Gallus, S., et al.  Artificial sweeteners and cancer risk in a network of case-control studies.  Ann Oncol.  18(1):40-44, 2007.

6) Gurney, J.G., et al.  Aspartame consumption in relation to childhood brain tumor risk: results from a case-control study.  J Natl Cancer Inst.  89(14):1072-1074, 1997.

7) Koestner, A.  “Increasing brain tumor rates: is there a link to aspartame?”. J Neuropathol Exp Neurol.  56(1):107-109, 1997.

8) Levy, P.S., and Hedeker, D.  Statistical and epidemiological treatment of the SEER incidence data.  J Neuropathol Exp Neurol. 55(12):1280, 1996.

9) Lim, U., et al.  Consumption of aspartame-containing beverages and incidence of hematopoietic and brain malignancies.  Cancer Epidemiol Biomarkers Prev. 15(9):1654-1659, 2006.

10) Magnuson, B.A., et al.  Aspartame: a safety evaluation based on current use levels, regulations, and toxicological and epidemiological studies.  Crit Rev Toxicol.  37(8):629-727, 2007.

11) Molinary, S.V.  Preclinical studies of aspartame in non-primate animals.  In:  Stegink, L.D., Tiler L.S. Jr., editors.  Aspartame, Physiology and Biochemistry.  New York, NY, USA: Marcel Dekker; 1984.  pp. 289-306.

12) National Toxicology Program.  NTP report on the toxicology studies of aspartame (CAS No. 22839-47-0) in genetically modified (FVB Tg.AC hemizygous) and B6.129-Cdkn2atm1Rdp (N2) deficient mice and carcinogenicity studies of aspartame in genetically modified [B6.129-Trp53tm1Brd (N5) haploinsufficient] mice (feed studies).  Natl Toxicol Program Genet Modif Model Rep.  Oct (1):1-222, 2005.

13) Olney, J.W., et al.  Increasing brain tumor rates: is there a link to aspartame?  J Neuropathol Exp Neurol.  55(11):1115-1123, 1996.

14) Rencuozogullari, E., et al.  Genotoxicity of aspartame.  Drug Chem Toxicol. 27(3):257-268, 2004.

Gjør fruktose deg feit? En ‘mannen i gata’-vennlig Biokjemi leksjon: Nok en flott artikkel fra James Krieger, denne krever dog også medlemskap til 8 $/mnd.

En alternativ artikkel om dette emnet er Alan Aragon’s blogg post ‘The bitter truth about fructose alarmism‘ den går dog ikke inn på hvordan metabolismen av fruktose ser ut i samme detalje.

Glukose/Fruktose metabolisme. Foto: James Krieger

Comments are closed