En forskningsanalyse fra 2016 viser at meditasjon faktisk kan påvirke ikke bare hvordan du føler deg når formen ikke er på topp, men også den fysiske responden til immunforsvaret ditt!
Meditasjon kan styrke immunforsvaret!
Meditasjon som ble brukt er av typen oppmerksomt nærvær (mindfulness på engelsk), er blitt forsket en god del på de seneste årene. Fort forklart har man hentet inspirasjon fra tradisjonsrik meditasjon fra bl.a. hinduismen, men fjernet alt religiøst innhold.
Stadig mer forskning viser nå at slik meditasjon kan ha en rekke positive helsefordeler, og det er ikke veldig vanskelig – det finnes nemlig nå en rekke «apper» som gir folk en enkel og brukervennlig innføring i teknikkene.
For å gjøre det enda enklere kan vi si at det å sette av litt tid med jevne mellomrom til å slappe av og tenke i ro og mak – uten ytre stimuli, kan være sunt for kropp og hodet. Stress er på mange måter veldig positivt, det hjelper oss med å prestere både fysisk og mentalt når noe eller noen vi bryr oss om står på spill, men det er også nyttig å ha tid i nye og ne til å «bare være» – tid til «stille ettertanke», som er hva Språkrådet definerer meditasjon som.
Det er godt dokumentert at slik meditasjon kan ha fordeler, og kanskje også for immunforsvaret, som forskerne her så på. De oppsummerer funnene sine slik;
In conclusion, across 20 RCTs and more than 1600 participants, we found tentative evidence that mindfulness meditation modulates some select immune parameters in a manner that suggests a more salutogenic immune profile. Specifically, mindfulness mediation appears to be associated with reductions in proinflammatory processes, increases in cell-mediated defense parameters, and increases in enzyme activity that guards against cell aging. Although these findings replicated and are based on well-designed RCTs, they are restricted to particular populations, subgroup analyses, and disease types. Consequently, additional research is needed to test the effects of mindfulness mediation on immune system biomarkers to provide a clearer understanding of the robustness and generalizability of findings, and to examine the relevance of these findings for clinical symptoms and overall health.