Er Steinalderkosthold løsningen på overvekt?

The Paleolithic diet, eller Steinalderkosthold på godt Norsk, er meget populært nå. Kort forklart går det ut på å kun spise den maten våre forfedre hadde tilgang på i deres jeger- og samlekulturer, hvilket betyr ingen kornprodukter, ingen meieriprodukter, ingen belgfrukter, ingen poteter, osv..

Steinalderkostholdet er en av de mange ‘pop-diettene’ som har kommet de siste par tiårene. Den kraftige økningen i overvekt verden rundt fører til en stor ‘sult’ for løsningen som høres enkle ut, og at fra lav-fett til lavkarbo til steinalderkosthold er blitt foreslått som løsningen på alle problemene våre med overvekt, samt andre helseproblemer. Det står ikke på påstandene og argumentene når dyktige skribenter skriver om slike dietter, og får hundretusener av mennesker til å følge de religiøst.

Hvete – en av våres største kilder til karbohydrater

Alle disse diettene fungerer, av den enkle grunn av at man over tid vil gå ned i vekt om man spiser, eller mer nøyaktig fordøyer, færre kalorier enn man forbrenner. Energiprinsippet (1), loven om at energi er konstant, forklaret dette med at energi ikke kan skapes eller tilintetgjøres, men kun omformes fra en tilstand til en annen. Med andre ord er energien du inntar i form av mat og drikke nødt til å gå et sted; enten må det forbrennes, lagres, eller kvittes seg med gjennom avføring, urin, utånding eller oppkast. Mengden som blir kvittet seg med uten å brukes av kroppen vår er meget liten, da menneskekroppen er ekstremt god til å ta opp energi fra maten vi spiser (2).

Problemet med disse ‘pop-diettene’ er, etter min mening, at de ofte uttrykker seg i for konkrete linjer; «Om du spiser det, så skjer dette. Spis kun denne.» Det er ikke slik menneskelig fysiologi fungerer. Forskjellige matvarer kan ha en rekke effekter på kroppen vår, men de er sjeldent så akutte og konsekvente som mange pop-dietter skal ha det til. Det er hva du spiser over lang tid som er viktig, og det er ikke slik at noen matvarer vil gi deg fantastisk helse på et blunk, mens andre vil ha ødeleggende effekter om du så mye som tenker på å spise det. Media gjør sitt for å fyre opp under dette, da forenklede og feilaktige overskrifter selger godt. «Denne matvaren skaper/hindrer kreft!», slike overskriver er overforenklede og ofte totalt feilaktige, men det selger – så media publiserer gjerne slikt hver gang en ny ‘revolusjonerende’ studie dukker opp.

Så, hva med steinalderdietten? De underliggende hovedpoengene er utvilsomt gode; spis mer proteiner og mer ubehandlet, naturlig mat, men det betyr ikke at du må utelukke all mat som er kommet fram gjennom moderne teknologi. Dette sitatet fra meget dyktige ernæringsfysiolog Alan Aragon beskriver min mening her på en god måte:

«I love it when I hear folks say that human adults weren’t meant to consume milk, much less the milk derived from a different animal species. Are you kidding me? So who gets to decide which parts of the cow we should consume? Let me get this straight–we can eat the cow’s muscles, but not the milk that laid the foundation for the growth of those same muscles? Huh? The logic is just too rock-solid for me.

Videre er det viktig å påpeke at moderne teknologi ikke nødvendigvis er en negativ ting, hvorfor skal vi utelukke hele grupper av matvarer bare fordi de er utviklet som et resultat av moderne teknologi? Hadde vi ikke brukt våre mange gode metoder for å fjerne skadelige bakterier fra matvarene våre, som f. eks pasteurisering, ville vi utvilsomt hatt langt flere forekomster av matforgiftning etc. (3, 4). Ja, behandlingsmetoder kan ha en uheldig effekt på næringsstoffene i en matvare, men til gjengjeld unngår vi å bli syke av maten vi spiser på jevnlig basis.

 

«Avoid food avoidance.»
- Alan Aragon

De aller fleste ‘pop-dietter’ har noe godt i seg, men det er etter min mening ikke nødvendig å tenke i så konkrete linjer. Enten-eller psykologi er ikke nødvendig når det kommer til kosthold, eller trening for den saks skyld. Artikkelen min Beveg Deg tar for seg treningsaspektet av dette mer utdypende.

Denne artikkelen ble opprinnelig publisert på AtletiskUtvikling.no i 2011.

Comments are closed