Fysisk inaktive voksne i Norge (Helsedirektoratet)

I 2009 publiserte Helsedirektoratet en rapport om fysisk inaktive i Norge, her er mine notater fra denne rapporten. Dette etter min mening nyttig informasjon for alle som jobber eller skal jobbe innen helsesektoren, eller som jobber eller skal jobbe med trening; personlige trenere, treninvsveiledere, og andre med jobb på treningssentere eller i idrettslag.

Fysisk inaktive voksne i Norge, Helsedirektoratet, 2009 (Yngvar Ommundsen & Anita A. Aadland):

– Fysisk inaktiv – tre undergrupper:

— Gruppe 1: Er ikke regelmessig fysisk aktiv minst 1 gang pr. 14 dag, men ønsker å bli det. «Potensielt aktive».

— Gruppe 2: Er ikke regelmessig fysisk aktiv minst 1 gang pr. 14 dag, og ønsker ikke å bli det. «Ikke potensielt aktive».

— Gruppe 3: Er ikke fysisk aktiv slik at jeg blir svett eller andpusten minst 5-6 dager pr. uke. «Under anbefalingene».

– Fysisk inaktivitet blant norske voksne i 2007 målt med to ulike indikatorer: «Andelen inaktive målt som ikke regelmessig fysisk aktiv minst 1 gang hver 14. dag er langt færre i 2007 enn i 1987. Likevel er det i 2007 hele 83 % av befolkningen som ikke ligger oppunder anbefalingene om daglig aktivitet minst 30 minutter med en moderat intensitet (dvs. de oppgir mindre enn 5-6 ganger pr. uke).» -> Kun 17 % tilfredsstiller anbefalingen om minimum 30 min daglig fysisk aktivitet minst 5-6 ganger pr. uke.

– 76% av de fysisk inaktive ønsker å komme i gang med regelmessig fysisk aktivitet –de er potensielt aktive.

– Potensielt aktive: Hva er premissene for endring i egne mosjons- eller treningsvaner? «Det er først og fremst økt tiltakslyst og motivasjon som kan få de potensielt aktive til å endre sin aktivitetsatferd. Sosialt betont motivasjon så som å bli trukket med av andre eller at man har noen å trene»

– Hvor ønsker potensielt aktive å trene eller mosjonere? «Tre av ti ønsker å være fysisk aktive sammen med familie eller venner. Halvparten peker på individuelle aktiviteter som å trene på egen hånd (28%), eller i private treningssentra (22%). Noen flere menn enn kvinner ville prioritere å mosjonere på egenhånd (30% versus 25%); med familie eller venner (36% versus 30%). Derimot er det flere kvinner (27%) enn menn (19%) som ville foretrekke å trene eller mosjonere på private treningssentra.

Ønsket om å trene på egen hånd stiger med alderen til fylte 50-69 år, for deretter å avta.»

– Hva er viktig for at potensielt aktive skal komme i gang med trenings- og mosjonsaktivitet? «Ved valg av aktivitets-, mosjons- eller treningstilbud legger over halvparten størst vekt på kort reisetid fra bolig, og 26% angir dette som første prioritet. Fire av ti ønsker ikke å være bundet av bestemte dager eller tidspunkter. Mens fire av ti fremhever at tilbudet må ha lav inngangsterskel (at man ikke må være så sprek, at tilbudet er tilpasset egen fysikk) og at man må like miljøet, er tre av ti opptatt av å finne et passende tidspunkt. Mens de yngste legger vekt på lav deltakeravgift, treningslokalenes attraktivitet samt på behovet for spenning og utfordringer for å komme i gang, er tilpasning av tidspunkt og behov for ikke å binde seg til faste tider viktig blant de middelaldrende. Flere vil kunne bli regelmessig fysisk aktive ved å ha tilbud om aktivitet i nærheten av bosted, ha tilbud som samtidig er fleksible og gir rom for tilpasning til fysiske form og forutsetninger, og som ser hen til aldersbetingede preferanser.»

– Hva er motivene for å komme i gang med trenings- og mosjonsaktivitet blant potensielt aktive?

— 80 % av potensielt aktive ønsker å få fysisk og mentalt overskudd.

— 70 % ønsker å forebygge helseplager.

— 50 % ønsker å kontrollere vekten (59 % for menn og 42 % for kvinner).

– Er det noen sammenheng mellom fysisk aktivitetsstatus og betydningsfulle andres nåværende aktivitetsnivå? «64% blant de regelmessig fysisk aktive har nære venner som er fysisk aktive. Det er 51% blant de potensielt aktive og 35% blant de ikke potensielt aktive som har tilsvarende. 36% av de regelmessig aktive har ektefeller/samboer/kjæreste som er regelmessig fysisk aktiv. Tilsvarende tall for de potensielt aktive og ikke potensielt aktive henholdsvis 19% og 17%. Mens dagens aktive i snitt har 2,9 fysisk aktive personer rundt seg, er tilsvarende antall for de ikke potensielt aktive 1,9. Resultatene underbygger at fysisk aktive i ens nettverk vil kunne spille en rolle både i kraft av å være rollemodeller og ved å utløse sosial støtte for egen fysisk aktivitet blant potensielt aktive

– Betydningen av fysiske omgivelser, anlegg og områder for fysisk aktivitet: «Våre funn gir støtte til et sosial-økologisk perspektiv på fysisk aktivitet, i den forstand at også gode fysisk-materielle omgivelser er viktig som medvirkende faktor til et høyt aktivitetsnivå i befolkningen på to måter: som bidragsyter til å få flere til å bli aktive, og som bidragsyter til å opprettholde og stabilisere et høyere aktivitetsnivå for flere i befolkningen.»

– Hvem anses å gi pålitelig informasjon om fysisk aktivitet og helse? «Seks av ti mener at fastlege og annet helsepersonell er svært pålitelig når det gjelder informasjon om fysisk aktivitet og helse, mens kun to av ti mener treningssentrene er troverdig. Statlige helsemyndigheter har høyest tiltro som informasjonskilde blant de fysisk aktive og potensielt aktive, mens tiltroen til slike statlige myndigheter er noe lavere hos de ikke potensielt aktive. Også ulike frivillige organisasjoner har stor tillit i befolkningen som kilde til informasjon om fysisk aktivitet og helse. Resultatene viser betydningen av å bruke helsepersonell, statlige helsemyndigheter og frivillige organisasjoner som kilde for kommunikasjon med henblikk på å fremme fysisk aktivitet.»

– Hvilket aktiviseringspotensial ligger det knyttet til arbeidsplass? «Kun 28 % av de ikke potensielt aktive er helt enige i at arbeidsgiver bør stimulere til fysisk aktivitet på arbeidsplassen. 56% av de regelmessige aktive og 44% av de potensielt aktive er helt enige. 59% av de regelmessig fysisk aktive og 48% av de potensielt aktive sier seg helt enige at trening/mosjon på arbeidsplassen gir økt produktivitet, mot kun 26% av de ikke potensielt fysisk aktive.»

– I hvilken utstrekning er det et aktiviseringspotensial via bedriftsidretten? Norges Bedriftsidrettsforbund (NBF) – «Mangel på tilbud om bedriftsidrettslag synes å være en reell barriere for

økt fysisk aktivitet via arbeidsplass, og det signaliserer utfordringer til bedriftsidrettsforbundet om å øke antallet lag så vel som tilbud i regi av lagene som er i tråd med medlemmenes interesser og behov.»

* Referanser: Fysisk inaktive voksne i Norge, Helsedirektoratet, 2009 (Yngvar Ommundsen & Anita A. Aadland). Fysisk_inaktive_vok_145669a.pdf.

-> Referanser s. 80-81.


Comments are closed