Tekstanmeldelse: Restitusjon og væskeinntak etter trening og konkurranser (Olympiatoppen, faktaark)

Da har jeg lest nok en faktaark fra Olympiatoppen, som også er en del av pensum i Active Education PT-studiet på Bali. Restitusjon og væskeinntak etter trening og konkurranser er et flott tekstdokument som gir en enkel og lettforståelig introduksjon til restitusjon i forhold til hard trening for toppidrettsutøvere, og under spesielle forhold (varme, kulde etc.)

Det er dog veldig viktig at man har relevanse i bakhodet når man leser dette, for selv om dette er optimalt for toppidrettsutøvere, så er mye av dette unødvendig for ‘mannen i gata’. Et godt eksempel på dette er å sammenligne oppfylling av glykogen/sukker lagrene for en toppidrettsutøver med 2 intensive økter på en dag, og en vanlig person som kanskje trener 3-6 ganger i uka. Ved 2 intensive økter på samme dag kan rask oppfylling av glykogen være lønnsomt, men for en vanlig person som ikke har den samme treningsintensiteten og frekvensen, så er det ikke et problem å fylle opp glykogenlagrene før neste økt, selv om man utsetter måltidene før/etter trening i mange timer.

Dokumentet fra Olympiatoppen er dog solid for de det er ment for, og absolutt anbefalt lesning. Her følger mine notater fra dokumentet:

Restitusjon og væskeinntak etter trening og konkurranser (Olympiatoppen, faktaark):

«Når utøvere trener to økter per dag med bare noen få timers hvile i mellom, blir derfor restitusjonen spesielt viktig for å unngå å overbelaste kroppens evne til å tåle treningen (Viru, 1996). Imidlertid er det ikke alltid et mål å oppnå full restitusjon mellom hver trening, fordi det å gjennomføre en ny treningsøkt med ufullstendig restitusjon kan være nødvendig for at kroppen skal venne seg til å tåle stadig større belastninger«
Ulike systemer som skal restitueres:
• «Energibalansen (fosfagen, glykogen, triacylglyserol)
Proteinbalansen (aminosyrer, nukleinsyrer..)
Væskesaltbalansen (vann, natrium, klor…)
Hormonbalansen (adrenalin, kortisol, testosteron..)
Metabolske prosesser (laktat, urea..)
Nevro-muskulær funksjon (signalstoffer, ioner, kontraktile elementer…)
Immunologiske funksjoner (leukocytter, cytokiner, immunglobuliner..)»
– «Hvis man trener to ganger per dag ser det ut til at stresshormoner som adrenalin og kortisol påvirkes i større grad under andre treningsøkt og at det tar tilsvarende lengre tid før de normaliseres i restitusjonsperioden (Ronsen et al., 2000)»
Rask erstatning av tapt væske etter trening/konkurranse er kanskje det viktigste for restitusjon. Karbohydratinnhold, elektrolytter, alkohol koffein mm. vil ha en innvirkning her (Burke, 2000). Mengden væske bør tilsvare 150 % av forbruket (Shirreffs and Maughan, 2000), dette fordi man avgir vann til urinproduksjon og har et økt forbruk av vann i restitusjonsperioden etter trening og konkurranser.
– Ved væsketapover 2 % av kroppsvekten vil søtet drikke ved fritt valg føre til økt inntak (Carter & Gisolfi 1989), drikker med karbohydrater og elektrolytter vil føre til raskere væskeopptak fra tarmen (Coombes and Hamilton, 2000). Mye salt (natriumkonsentrasjon50-100 mmol/L) er optimalt, men smaken blir som regel ikke god, og mer salt kan derfor inntas sammen med måltider med like god effekt (Maughan et al 1996). Vann inneholder ca 2mmol/L og vanlig sportsdrikke rundt 10-25 mmol/L.
Drikkerutiner etter trening / konkurranser:
• «Innta rikelig med drikke rett etter trening og konkurranser > 30 min varighet
• Innta ca 1L med sportsdrikke den 1. timen etter langvarig trening og konkurranser
• Drikk gjerne i små porsjoner, men desto oftere
• Drikk deretter ca 0,7 L pr time for hver treningstime du har gjennomført
• Innta gjerne litt saltholdig mat for å beholde den inntatte væsken i kroppen
• Unngå drikke som er vanndrivende ( kaffe, cola og koffeinholdige drikker, te, øl etc)
• Øk andelen av karbohydrat i drikke etter lange treninger/konkurranser i kulde
• Øk vann og salt andelen i drikke under treninger/konkurranser i varme
• Husk at du innen 3 timer etter trening bør ha inntatt 150% av væsketapet under trening/konkurranse for å komme i væskebalanse.»
- Restitusjon i forbindelse med 2 treningsøkter pr dag: 2 harde økter på en dag fører til betydelig økning i stressresponsen ved og etter den 2. økta. Flere timer mellom øktene minimerer dette, men det er fortsatt betydelig, og man bør derfor passe på å ikke kjøre 2 tunge økter i for mange dager i strekk, og sørge for optimalt med hvile og oppfylling av glykogen ved dager med 2 økter.
Stressfaktorer som krever målrettede restitusjonstiltak:
«1. Kuldeeksponering som medfører nedkjøling av muskulatur og kroppen forøvrig
2. Varmeeksponering med overoppheting og kroppstemperatur over 39 gr C
3. Hypoksieksponering / høydetrening på over 1500 m.o.h.
4. Dehydrering og saltmangel p.g.a. væsketap > 2% av kroppsvekt
5. Energimangel p.g.a. lavt inntak av karbohydrater, fett og proteiner
6. Mikronutrientmangel p.g.a. lavt inntak av vitaminer, mineraler, sporstoffer
7. Tretthetstilstander p.g.a. mangel på hvile, søvn og lange reiser med døgnomstilling
8. Muskel-skjelettplager fra ledd, sener, muskler, knokler, etc
9. Psykisk ubalanse p.g.a. angst, depresjon, samlivskonflikter, motivasjonssvikt etc.
10. Sosial instabilitet p.g.a. samlivsbrudd, flytting, skole-jobbstress, mye reising etc.
11. Sykdomstilstander som infeksjoner, anemier, allergier, astma, spiseforstyrrelser, etc.»
Praktiske råd for de forskjellige stressfaktorene: s. 6-8:

* Referanser: Olympiatoppen: Restitusjon og væskeinntak etter trening og konkurranser. Restitusjon_og_vaeskeinntak.pdf
1) Bahr,R, I Ingnes, O Vaage, O M Sejersted, E A Newsholme, 1987, Effect of duration of exercise on excess postexercise O2 consumption: J.Appl.Physiol, v. 62, p. 485-490.
2) Bahr,R, P K Opstad, J I Medbo, O M Sejersted, 1991, Strenuous prolonged exercise elevates resting metabolic rate and causes reduced mechanical efficiency: Acta Physiol Scand., v. 141, p. 555-563.
3) Bahr,R, O M Sejersted, 1991, Effect of intensity of exercise on excess postexercise O2 consumption: Metabolism, v. 40, p. 836-841.
4) Blom,PC, A T Hostmark, O Vaage, K R Kardel, S Maehlum, 1987, Effect of different post- exercise sugar diets on the rate of muscle glycogen synthesis: Med.Sci.Sports Exerc., v. 19, p. 491-496.
5) Burke,LM, 2000, Nutrition for recovery after competition and training, in LM Burke and V Deakin (eds), Clinical Sports Nutrition: Roseville, NSW Australia, McGraw-Hill Book Company, p. 396-427.
6) Coombes,JS, K L Hamilton, 2000, The effectiveness of commercially available sports drinks: Sports Med., v. 29, p. 181-209.
7) Costill,DL, R Bowers, G Branam, K Sparks, 1971, Muscle glycogen utilization during prolonged exercise on successive days: J.Appl.Physiol, v. 31, p. 834-838.
8) Galbo,H, 1986, The hormonal response to exercise: Diabetes Metab.Rev., v. 1, p. 385-408.
9) Gleeson,M, 2000, The scientific basis of practical strategies to maintain immunocompetence in elite athletes [In Process Citation]: Exerc.Immunol.Rev., v. 6:75-101, p. 75-101.
10) Gleeson,M, N C Bishop, 2000, Special feature for the Olympics: effects of exercise on the immune system: modification of immune responses to exercise by carbohydrate, glutamine and anti-oxidant supplements: Immunol.Cell Biol., v. 78, p. 554-561.
11) Hoffman-Goetz,L, J R Simpson, N Cipp, Y Arumugam, M E Houston, 1990, Lymphocyte subset responses to repeated submaximal exercise in men: J.Appl.Physiol., v. 68, p. 1069- 1074.
12) Ivy,JL, 2001, Dietary strategies to promote glycogen synthesis after exercise: Can.J.Appl.Physiol, v. 26 Suppl, p. S236-S245.
13) Maehlum,S, A T Hostmark, L Hermansen, 1977, Synthesis of muscle glycogen during recovery after prolonged severe exercise in diabetic and non-diabetic subjects: Scand.J.Clin.Lab Invest, v. 37, p. 309-316.
14) Maughan,R, 1991, Fluid and electrolyte loss and replacement in exercise: J.Sports Sci., v. 9, p. 117-142.
15) Nieman,DC, B K Pedersen, 1999, Exercise and immune function. Recent developments: Sports Med., v. 27, p. 73-80.
16) Pacak,K, M Palkovits, 2001, Stressor specificity of central neuroendocrine responses: implications for stress-related disorders: Endocr.Rev., v. 22, p. 502-548.
17) Pedersen,BK, T Rohde, K Ostrowski, 1998, Recovery of the immune system after exercise: Acta Physiol Scand., v. 162, p. 325-332.
18) Pritzlaff,CJ, L Wideman, J Blumer, M Jensen, R D Abbott, G A Gaesser, J D Veldhuis, A Weltman, 2000, Catecholamine release, growth hormone secretion, and energy expenditure during exercise vs. recovery in men: J.Appl.Physiol, v. 89, p. 937-946.
19) Robson,PJ, A K Blannin, N P Walsh, L M Castell, M Gleeson, 1999, Effects of exercise intensity, duration and recovery on in vitro neutrophil function in male athletes: Int.J.Sports Med., v. 20, p. 128-135.
20) Ronsen,O, E Haug, B K Pedersen, R Bahr, 2000, Increased neuroendocrine response to a repeated bout of endurance exercise: Med.Sci.Sports Exerc., v. 33, p. 568-575.
21) Ronsen,O, J Kjeldsen-Kragh, E Haug, R Bahr, B K Pedersen, 2002, Recovery time affects immunoendocrine responses to a second bout of endurance exercise: Am.J.Physiol Cell Physiol, v. 283, p. C1612-C1620.
22) Sherman,WM, 1992, Recovery from endurance exercise: Med.Sci.Sports Exerc., v. 24, p. S336-S339.
23) Shirreffs,SM, R J Maughan, 2000, Rehydration and recovery of fluid balance after exercise: Exerc.Sport Sci.Rev., v. 28, p. 27-32.
24) Suzuki,K, S Naganuma, M Totsuka, K J Suzuki, M Mochizuki, M Shiraishi, S Nakaji, K Sugawara, 1996, Effects of exhaustive endurance exercise and its one-week daily repetition on neutrophil count and functional status in untrained men: Int.J.Sports Med., v. 17, p. 205- 212.
25) Viru,A, 1996, Postexercise recovery period: carbohydrate and protein metabolism: Scand.J.Med.Sci.Sports, v. 6, p. 2-14.

Vann. Foto: Roger McLassus (Some rights reserved)

 

Comments are closed