En kritisk analyse av Helsedirektoratets nye kostholdsråd for 2011

Forige mandag la Helsedirektoratet ut sine nye kostholdsråd for 2011, og mens det uten tvil er mye godt i disse nye rådene, så er det fortsatt en del utdatert og direkte feilaktig informasjon. På enkelte punkter henger de ikke med på hva den seneste forskningen viser, og de kommer også med flere påstander som ikke har noe forskningsbasert grunnlag.

Middag. Foto: Richard Peat

I denne artikkelen vil jeg gjøre en kritisk gjennomgang av alle de 13 rådene, med spesielt fokus på de punktene jeg ser på som feilaktige.

«Råd 1: Det anbefales et kosthold som hovedsakelig er plantebasert, og som inneholder mye grønnsaker, frukt, bær, fullkorn og fisk, og begrensede mengder rødt kjøtt, salt, tilsatt sukker og energirike matvarer.«

– Min vurdering: Jeg er enig i det meste i dette utsagnet, men jeg er skeptisk til den blinde begrensningen av rødt kjøtt og salt, som jeg vil se nærmere på under hendholdsvis råd 7 og 11.

«Råd 2: Det anbefales at man opprettholder balanse mellom energiinntak og energiforbruk

– Min vurdering: Dette er en selfølge, og det er godt at de har det med blandt rådene. Det er for meg ingen tvil om at det er et kronisk kalorioverskudd, og ikke enkelte matgrupper eller matvarer, som står for hovedandelen av de negative helseeffektene vi ser fra dagens kosthold.

Bær er sunt!

«Råd 3: Spis minst 5 porsjoner grønnsaker, frukt og bær hver dag.»

– Min vurdering: Helt enig her. Jeg liker at de anbefaler minst 5 porsjoner, da det uten tvil er lønnsomt med mer enn dette. Jeg er også enig i den noe oppsiktsvekkende fjerningen av poteter fra ‘grønnsaker'; jeg har ikke noe imot poteter, men det ville passet bedre i samme klasse som fullkornsprodukter, da næringsverdien er langt nærmere grove kornprodukter enn hva den er det vi normalt ser på som ‘grønnsaker’.

«Råd 4: Spis minst 4 porsjoner fullkornsprodukter hver dag.»

– Min vurdering: Jeg har ingenting imot kornprodukter, men det er ikke noe man må ha for god helse, og å anbefale et minimumsinntak på 4 porsjoner fullkornsprodukter hver dag er etter min mening fullstendig unødvendig. Om man byttet ut det meste av behandlede kornprodukter med frukt, grønt og belgfrukter, så vil man sannsynligvis forbedre sin helse. Det er ikke noe galt med kornprodukter, men det er ikke noe fantastisk med det, heller.

«Råd 5 : Spis fisk tilsvarende 2-3 middagsporsjoner i uken.»

– Min vurdering: Jeg er helt enig i anbefalingen av fisk, men jeg ville endret anbefalinger til 2-3 middagsporsjoner med fet fisk. I Helsedirektoratets anbefalinger inkluderes både mager og fet fisk blandt anbefalingene, mens jeg mener at det er fiskefettet som vil gjøre mest for vår helse, mens mager fisk burde regnes i samme klasse som hvitt kjøtt.

«Råd 6: Det anbefales at magre meieriprodukter inngår i det daglige kostholdet.»

– Underpunkt: «Inntak av meieriprodukter med mye mettet fett, som helmelk, fløte, fet ost og meierismør,

bør begrenses. Dette rådet må sees i sammenheng med de øvrige kostråd for å sikre en god fettkvalitet i det totale kostholdet.»

– Min vurdering: Jeg er helt enig i at meieriprodukter med fordel kan inngå i det daglige kostholdet, men jeg er ikke enig i at fete meieriprodukter bør begrenses til noen særlig grad. Det er ingen konklusive bevis for at melkefettet er usunt, snarere tvert imot (1) – og uansett; burde ikke noe regnes som uskyldig inntil det motsatte er bevist? Spesielt matvarer som vi har spist i så lang tid, som vi faktisk har med fete meieriprodukter.

«Råd 7: Det anbefales at man velger magert kjøtt og magre kjøttprodukter og begrenser inntaket av rødt kjøtt og bearbeidet kjøtt.»

– Underpunkt: «Begrens inntaket av rødt kjøtt (storfe, svin, sau og geit) til 500 gram per uke (700-750 gram råvekt). Dette tilsvarer 2 middager med rødt kjøtt samt en begrenset mengde kjøttpålegg i uken. Det anslås at vel halvparten av befolkningen spiser mer rødt kjøtt enn anbefalt. Ved en reduksjon av inntaket av rødt kjøtt bør man fortrinnsvis redusere inntaket av bearbeidet rødt kjøtt.»

– Min vurdering: Jeg er enig i at inntak av magre proteinkilder bør prioriteres, og inntaket av bearbeidet kjøtt minimeres, men jeg er sterkt uenig i at inntak av alt rødt kjøtt bør begrenses. Forskningen er på ingen måte konklusiv i å vise at rødt kjøtt er negativt for helsen, og i likhet med spørsmålet om fete meieriprodukter, så mener jeg at rødt kjøtt bør regnes som uskyldig inntil det motsatte er bevist. Vi har sannsynligvis spist mer rødt kjøtt hisorisk sett, enn hva vi gjør idag; det estimeres av vi i mesteparten av vår eksistens hat hatt et kosthold hvor animalsk mat (kjøtt, fisk og fugl) har stått for ca  56-65 % av vårt energiinntak, og hvor ca 73 % av samfunnene fikk over 50 % av sitt energiinntak fra animalske matvarer. Samlet stod animalske matvarer sannsynligvis for ca 45-65 % av energiinntaket (2).

Ubehandlet rødt kjøtt gir sannsynligvis ingen betydelig økt risiko for alvorlig sykdom; en metaanalyse av forskningen på rødt og behandlet kjøtt (3) fant at behandlet rødt kjøtt, men ikke unehandlet rødt kjøtt, øker sjansen for hjerte/karsykdommer og diabetes.

Videre må vi heller ikke glemme de mange helsefordelene en økning av proteininntaket er vist å ha i forskningslitteraturen (4-19), noe som forøvrig framkommer alt for dårlig i de nye kostholdsrådene. Majoriteten av befolkningen kan, uten tvil, oppnå en rekke helsefordeler ved å øke sitt proteininntak.

«Råd 8: Det anbefales at man velger matoljer, flytende margarin eller myk margarin.»

– Underpunkt: «Begrens bruken av meierismør og smørblandet margarin fordi de har et høyt innhold av mettede fettsyrer og et lavt innhold av flerumettede fettsyrer. Meierismør og animalsk fett inneholder dessuten transfettsyrer og kolesterol.»

– Min vurdering: De fleste av oss har en høyere ratio av omega-6 fettsyrer til omega-3 fettsyrer enn det som er optimalt, og derfor ser vi også så mange fordeler med å øke inntaket av omega-3 fettsyrer, spesielt fra fet fisk og annen sjømat. En ting som dog ikke bør overses i denne sammenhengen er vårt inntak av omega-6 fettsyrer, og da vegetabilske matoljer og margarin som oftest inneholder mer omega-6 fettsyrer enn smør og melkefett, så kan en blind begrensning av meierismør og smørblandet margarin ha uheldige effekter. Videre finner ikke forskningen noen korrelasjon mellom inntak av meieriprodukter – ei heller fete meieriprodukter, og hjerte- og karsykdommer (20), noe som etter min mening betyr at vi bør stille et spørsmålstegn til den anbefalte begrensningen av fete meieriprodukter.

Når det gjelder tranfett, så er det en av de få tingene som ‘alle’ er enige om at er dårlig for helsen. Det er dog litt ironisk at Helsedirektoratet bruker tranfett som en av begrunnelsene bak en begrensning i inntaket av melkefett, da det er margarin som tradisjonelt sett har stått for vårt største inntak av behandlede tranfettsyrer. I Norge idag inneholder dog de færreste margariner transfett, i motsetning til f. eks i USA. Likevel, å unngå melkefett pga. dets innhold av transfett er latterlig! Meierismør inneholder kun 3,3 g transfett per 100 g (21) – en ubetydelig mengde,  og videre viser forskningen at transfett fra behandlede oljer er langt mer skadelig enn de naturlig forekommende fettsyrene. Faktik har vi ingen gode bevis på at naturlig transfett er skadelig i det hele tatt, og enkelte naturlige transfettsyrer er faktisk vist å kunne ha en rekke positive helsefordeler, f. eks CLA (Konjugert linolsyre/Conjugated linoleic acid) (22-28).

«Råd 9: Vann anbefales som drikke.»

– Min vurdering: Jeg er helt enig her. Vi vet at ‘flytende kalorier’, vertfall i form av sukkerholdige driker, gir dårligere metthetsfølelse enn fast føde, og er assosiert med negative helseeffekter.

Sukker

«Råd 10: Begrens inntaket av tilsatt sukker.»

– Min vurdering: Ingenting å si på dette rådet heller, en begrensing av inntaket av tilsatt sukker er absolutt å anbefale.

«Råd 11: Begrens inntaket av salt»

– Min vurdering: Jeg tror at rådet om å begrense inntaket av salt kan gi helsefordeler, men ikke pga. limitasjonen av salt i seg selv, men heller det faktum at mesteparten av vårt inntak av salt kommer fra behandlede matvarer, salting av maten står faktisk kun for 10-15 % av inntaket vårt (29). Det meste av vårt saltinntak kommer fra brød/bakevarer og behandlede kjøttvarer, så en reduksjon i saltinntaket vil sannsynligvis samtidig føre til en reduksjon i inntaket av behandlede matvarer, som helt klart kan ha helsefordeler.

Når det gjeldet saltet i seg selv, eller mer presist natrium, som er hva man er ‘redd’ for, så ser det ikke ut til å være skadelig med større mengder for friske personer. I likhet med kolesterol (30), ser et høyt inntak fra kostholdet kun ut til å negative effekter hos en veldig liten andel av befolkningen. Det er også verdt å notere at en økning i væskeinntaket også vil øke behovet for mineraler, og da spesielt natrium, så fysisk aktive personer kan ha et langt større saltbehov enn andre. Likevel; i essens vil nok rådet om å begrense saltinntaket kunne ha en positiv effekt, men begrunnelsene Helsedirektoratet har lagt til grunn for dette er jeg ikke enig i.

«Råd 12: Kosttilskudd kan være nødvendig for å sikre næringsstoffinntaket for noen grupper i befolkningen.»

– Min vurdering: Jeg er positivt overrasket av denne anbefalingen, og jeg er helt enig. Ved et godt og variert kosthold skal ikke kosttilskudd være nødvendig, men ved klinisk beviste underskudd av enkelte mikronæringsstoffer er det absolutt lønnsomt, og om man ikke spiser tilstrekkelig med fet fisk eller er nok utendørs i solen, så kan omega-3 tilskudd eller evnt. tran, og d-vitamin tilskudd, være lønnsomt.

Markløft

«Råd 13 : Det anbefales at alle daglig er i fysisk aktivitet i minst 30 minutter.»

– Min vurdering: Jeg liker veldig godt at de avslutter kostholdsrådene med en anbefaling av fysisk aktivitet, selv om det ikke har noe med kosthold å gjøre direkte, så er det en viktig sykdomsforebyggende faktor.

Oppsummering:

– Jeg ser ingen grunn til å anbefale et minimumsinntak på 4 porsjoner fullkornsprodukter daglig. Det er ikke noe galt med kornprodukter, men det er ikke noe fantastisk med det, heller

– Det er ingen konklusive bevis for at melkefettet er usunt, snarere tvert imot (1) – og uansett; burde det ikke regnes som uskyldig inntil det motsatte er bevist?

– Forskningen er på ingen måte konklusiv i å vise at rødt kjøtt er negativt for helsen, og i likhet med spørsmålet om fete meieriprodukter, så mener jeg at rødt kjøtt bør regnes som uskyldig inntil det motsatte er bevist. Vi har sannsynligvis spist mer rødt kjøtt hisorisk sett, enn hva vi gjør idag (2), og behandlet rødt kjøtt gir sannsynligvis ingen betydelig økt risiko for alvorlig sykdom; en metaanalyse av forskningen på rødt og behandlet kjøtt (3) fant at behandlet rødt kjøtt, men ikke unehandlet rødt kjøtt, øker sjansen for hjerte/karsykdommer og diabetes.

– En økning i proteininntaket er vist å kunne gi en rekke helsefordeler (4-19), og dette kommer alt for dårlig fram i de nye kostholdsrådene.

– En blind foretrekking av vegetabilske oljer kan ha uheldige effekter på balansen mellom omega-6 og omega-3 fettsyrer, og forskningen finner ikke noen korrelasjon mellom inntak av meieriprodukter – ei heller fete meieriprodukter, og hjerte- og karsykdommer (20). Å begrense inntaket av melkefett pga. dets innhold av transfett er latterlig! Meierismør inneholder kun 3,3 g transfett per 100 g (21) – en ubetydelig mengde,  og videre viser forskningen at transfett fra behandlede oljer er langt mer skadelig enn de naturlig forekommende fettsyrene. Faktik har vi ingen gode bevis på at naturlig transfett er skadelig i det hele tatt, og enkelte naturlige transfettsyrer er faktisk vist å kunne ha en rekke positive helsefordeler, f. eks CLA (Konjugert linolsyre/Conjugated linoleic acid) (22-28).

– Jeg tror at rådet om å begrense inntaket av salt kan gi helsefordeler, men ikke pga. limitasjonen av salt i seg selv, men heller det faktum at mesteparten av vårt inntak av salt kommer fra behandlede matvarer.

Konklusjon: De fleste av de nye rådene fra helsedirektoratet er gode, men det er min mening, basert på forskningen på området, at befolkningen med fordel også kan økte proteininntaket, og at det ikke er noe forskningsbasert grunnlag til å limitere inntaket av melkefett og ubehandlet rødt kjøtt.

Referanser:

De nye kostholdsrådene: Helsedirektoratet. Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer Metodologi og vitenskapelig kunnskapsgrunnlag Nasjonalt råd for ernæring 2011. IS-1881. Januar 2011. Full tekst

1) The Consumption of Milk and Dairy Foods and the Incidence of Vascular Disease and Diabetes: An Overview of the Evidence – Pubmed.

2) Plant-animal subsistence ratios and macronutrient energy estimations in worldwide hunter-gatherer diets - Pubmed.

3) Micha R, Wallace SK, Mozaffarian D. Red and processed meat consumption and risk of incident coronary heart disease, stroke, and diabetes mellitus: a systematic review and meta-analysis. Circulation. 2010 Jun 1;121(21):2271-83. Epub 2010 May 17. Pubmed

4) Is increased dietary protein necessary or beneficial for individuals with a physically active lifestyle?Pubmed

5) Protein requirements and muscle mass/strength changes during intensive training in novice bodybuildersPubmed)

6) Evaluation of protein requirements for trained strength athletesPubmed;

7) The recommended dietary allowance for protein may not be adequate for older people to maintain skeletal musclePubmed;

8) A reduced ratio of dietary carbohydrate to protein improves body composition and blood lipid profiles during weight loss in adult womenPubmed

9) Dietary protein and exercise have additive effects on body composition during weight loss in adult womenPubmed

10) Dietary animal and plant protein and human bone health: a whole foods approachPubmed

11) Dietary protein: an essential nutrient for bone healthPubmed

12) Whey proteins as a food supplement in HIV-seropositive individualsPubmed

13) The use of a whey protein concentrate in the treatment of patients with metastatic carcinoma: a phase I-II clinical studyPubmed

14) bsorption of a new semielemental diet in infants with cystic fibrosisPubmed ,

15) Intensive enteral feeding in advanced cirrhosis: reversal of malnutrition without precipitation of hepatic encephalopathyPubmed

16) Effect of whey protein isolate on intracellular glutathione and oxidant-induced cell death in human prostate epithelial cellsPubmed

17) Replacement of carbohydrate by protein in a conventional-fat diet reduces cholesterol and triglyceride concentrations in healthy normolipidemic subjectsPubmed,

18) Potential role of raising dietary protein intake for reducing risk of atherosclerosis - Pubmed,

19) Short-term effects of substituting protein for carbohydrate in the diets of moderately hypercholesterolemic human subjects - Pubmed

20) Meta-analysis of prospective cohort studies evaluating the association of saturated fat with cardiovascular diseasePubmed

21) USDA National Nutrient Database for Standard Reference.

22) Mozaffarian D et al. Trans fatty acids and cardiovascular disease. N Engl J Med. 2006 Apr 13;354(15):1601-13. Pubmed.

23) Mammary cancer prevention by conjugated dienoic derivative of linoleic acidPubmed.

24) Dietary conjugated linoleic acid in health: physiological effects and mechanisms of actionPubmed.

25)Treatment with dietary trans10cis12 conjugated linoleic acid causes isomer-specific insulin resistance in obese men with the metabolic syndromePubmed.

26) Supplementation with conjugated linoleic acid causes isomer-dependent oxidative stress and elevated C-reactive protein: a potential link to fatty acid-induced insulin resistancePubmed.

27) Modulation of body composition and immune cell functions by conjugated linoleic acid in humans and animal models: benefits vs. risksPubmed.

28) Efficacy and safety of dietary supplements containing CLA for the treatment of obesity: evidence from animal and human studiesPubmed.

29) Helsedirektoratet. Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer Metodologi og vitenskapelig kunnskapsgrunnlag Nasjonalt råd for ernæring 2011. IS-1881. Januar 2011. Full tekst

30) Dietary cholesterol provided by eggs and plasma lipoproteins in healthy populationsPubmed)

Comments are closed